Skihopp

Skihopping, er en av de mest kjente og folkekjære vinteridrettene, både i Norge og verden forøvrig. Siden det første vinter-OL ble arrangert i 1924 i Chamonix i Frankrike, har hopp stått på programmet, og gitt oss noen av de mest historiske øyeblikkene i vinterolympisk sammenheng.

Historie

Skihopping klassifiseres som en nordisk gren innen skiidrett, sammen med langrenn og kombinert. Norge, Finland, Tyskland og Østerrike har tradisjonelt vært de mest vellykkede nasjonene innen skihopping. Men land som Japan, Polen, Russland, Tsjekkia, Sverige, Italia, Canada og Slovenia har også vært med på å sette sitt preg på sporten opp igjennom historien. Sør-Korea har også fått et aktivt hoppmiljø de senere årene, kanskje med drahjelp fra OL på hjemmebane i 2018.

Deltagelse i internasjonale hopprenn var i mange år forbeholdt bare for menn. Kvinnehopp blir imidlertid stadig mer utbredt, og stod på OL-programmet for første gang i Sotsji i 2014. Den tyske hopperen Carina Vogt ble da historisk ved å bli tidenes første kvinnelige olympiske mester i skihopp. Fortsatt får kvinnene bare hoppe normalbakke under OL, og får ikke hoppe i skiflyvningsbakker under mesterskap. Det er imidlertid stadig flere som tar til orde for at dette må endres.

Grunnleggende regler

Internasjonale renn består av to runder, hvor den totale summerte poengsummen blir avgjørende for resultatlisten. Første runde består normalt av 50 hoppere, hvor bare de hopperne som gjør det best i første omgang får hoppe i andre omgang. I nyere tid har også et knock-out system blitt benyttet, blant annet i hoppuka.

Reglene for poenggivning i internasjonale renn har blitt stadig mer kompliserte, for å gjøre sporten mer rettferdig og mindre avhengig av tilfeldige vindforhold. Noen av faktorene som nå reguleres, eller inngår i poenggivningen, i tillegg til lengden på hoppet, inkluderer:

• Kroppsvekt: Lette hoppere hopper har en stor fordel i skihopping. For å forhindre helseskadelige holdninger, og et mer rettferdig utgangspunkt, er det satt regler for hvor lange ski som kan brukes basert på vekt. De tyngre hopperne kan bruke lengre ski, som gir mer oppdrift, og dermed kompenserer for noe av ulempene ved de ekstra kiloene.
• Vindforhold: Kan være svært varierende gjennom en omgang, særlig i enkelte bakker. Motvind og oppdrift kan gi svært store utslag på lengden, så hoppere som setter utfor med dårligere vindforhold kompenseres med ekstra poeng for å jevne ut tilfeldighetene, og sikre at den beste hopperen vinner.
• Avsats: Siden vindforholdene kan variere mye, blir avsatsen noen ganger endret underveis i en omgang, av og til for å ta hensyn til sikkerheten til hoppere som risikerer å ende på sletta. Denne faktoren bakes inn i den totale poenggivningen.
• Stilkarakterer: 5 dommere gir stilpoeng mellom 0 og 20, hvorav den høyeste og laveste poengsummen strykes, og de tre i midten blir gjeldende stilkarakterer.